tirsdag 10. juni 2008

Kapittel 2. Historien svart på hvitt.

I rundt mars, la jeg til Kristian på MSN, vi pratet mye, hver eneste dag. Jeg kjente jeg begynte å like denne personen godt, vi kom nære hverandre, delte betroelser. Fikk en god tone. Jeg skulle få låne den gamle "punching"-sekken hans, så jeg fikk nr hans for å ringe. Det ble til både meldinger og MSN sammtidig. En dag, tidlig i påskeferien satt jeg hjemme, det var kvelden før første april. Lena hadde ditcha meg fordi hun glemte hun hadde en annen avtale, dette snakka jeg med K om. Plutselig tikker det inn en melding hvor det står, du kan jo komme hit hvis du vil. Jeg var ikke sikker på om han kødda med meg eller om han mente det, jeg er så redd for at folk bare har skumle hennsikter og gjør sånne ting for at jeg skal drite meg ut. Men jeg satt meg på bussen, var litt smånervøs. Da jeg kom fram stod han der, i lue og en gråbeige blazer. Jeg husker godt hvordan det kilte inni meg når jeg så han. Jeg var ikke forelska akkuratt, men jeg var veldig betatt. Han hadde klipt seg også, for de som lurte. Det første han gjorde da vi kom på rommet hans var og ta frem gitaren, begynte å spille, herregud å kult jeg synes det var. "Han spiller gitar også liksom" den kvelden så vi The Hills Have Eyes, som var veldig skummel (jeg lever meg veldig godt inn i filmer) og vi småflørta litt. Satt tett i sofaen. Jeg var der lenge, veldig lenge, fordi jeg var aleine hjemme hadde jeg ingen hjemmetid, jeg skulle egentlig ta bussen, men det hele endte med at Kristian fulgte meg hjem (noe som tar over en time og gå). Det var koslig, vi så vel ut som et gammalt ekteparr der vi gikk krokarma. Det var hvertfall det han sa; -Herregud, nå ser vi sikkert ut som et gammalt ekteparr! Vi kom hjem til meg og var der en halvtime ca. Vi bare prata. Da han dro gav jeg han en stor klem å sa at dette måtte vi gjennta, han klemte tilbake å sa det må vi. Neste dag dro han til Arendal på påskeferie, to dager etter dro jeg på hytta. Vi sendte meldinger, hver eneste dag, hele tiden. Jeg sa jeg likte en fyr litt, og han fortalte han likte ei jente. Fredagen jeg kom hjem dro jeg straks for å møte Kristian. Det var blitt 07.April.07.



Blir du fort forelsket?

Synes du (om du kjenner oss) at jeg og Kristian er søte?

8 kommentarer:

Lisa sa...

Åh, jeg blir så bergtatt av historiene dine Elisabeth! De er så ærlige og ekte. Jeg elsker å skrive det du leser! <3
Du er så flink til å skrive!!!
I Love You :)<3

Angående spørsmålet ditt, jeg blir ikke fort forelska, men jeg blir fort betatt :)

Unknown sa...

Enig med Lisa, du er flink til å forklare no som gjør at det blir morsomt å lese.
Dere er kjempe søte sammen, har sånne inerne vitser og sånn<3

Jeg blir ikke lett forelska eller betatt, Men har jo fått kjæreste forde<3 Tar bare litt tid:P

Anonym sa...

Så du vet hvem Melissa Auf der Maur er? :O :D

For en søt historie, skikkelig romantisk^^

Lisa sa...

Jeg syntes du og Kristian er skikkelig nydelige sammen! Så lenge dere er alene, uten han etterpå-dilteren :/

Anonym sa...

Åååååå :D Dette syntes jeg var skikkelig søtt å lese om! :) Akkurat som på film omtrent! <3<3

Eirin sa...

Fikk tårer i øya da det var slutt. Gleder meg MASSE til fortsettelsen:D

Og JAH dere er kjempe søte:)

Jeg blir vel kanskje litt fort forelska (kremt!), eller veldig betatt kan jeg vel si, men er ikke av de som åpner meg lettest for folk!

Gleder meg masse til neste kapittel Elisabeth:D<3

Solan sa...

Dette var kjempebra skrevet Elisabeth, kjempesøtt! Kjenner dere ikke personlig, men dere virker veldig søte sammen ^^

Aina sa...

Tja, fort og fort. Betatt hvertfall:)

du skriver herlig Elisabeth!:)

Dere er kjempe søte.<3

Sitat.


En ting jeg har merka med deg er at idet man tror man kjenner deg skjønner man at man aldri kan forstå deg. Derfor er du underlig. - Morten.

Kontaktinfo.

Msn: elisabeth-bv@hotmail.com
Mail: evikanes@gmail.com
Facebook: Elisabeth B Vikanes
Nettby: Epleelly

Blogglisten