Jeg kan ikke tro at hun er borte, at hun ikke er i vår verden lenger. At hun ikke skal smile til meg, gi meg våte kyss på kinnet og gode klemmer lenger. Jeg kan ikke tro det. 61 er ingen alder, det er himla urettferdig. Jeg kommer aldri til å glemme deg Tove, aldri! Du er virkelig et av di mest fantastiske menneskene jeg noen gang har møtt. Jeg gråter, jeg sørger, jeg savner.
Hvil i fred.
Men jeg vet, at du nå sitter på en sky ett eller annet sted og drikker Champagne, jeg forventer nystekte vafler og en smak når vi møtes igjen.
Jeg er utrolig glad i deg Tove.
5 kommentarer:
så trist :(
Kondolere, og hvil i fred!
Huff, alltid så trist. Det er hardt å miste noen man er glad i, det har jeg gjort flere ganger selv.
Kondolerer.. <,3
kondolerer!
..og hei på deg Elisabeth.. blogger du også ja.. nice ;)
Bestemor <'3
Legg inn en kommentar