Jeg tenkte jeg skulle gi dere historien vår, Elisabeth og Kristian. Den er kanskje ikke intressang, men jeg kjenner jeg trenger å skrive litt ned. Så hvis du vil lese en suppete-klissehistorie med mye drama og frustrasjon så ville jeg fortsatt. --------
Første gang vi utvekslet ord var på idrettsdagen i tiendeklasse, vi hadde orientering og jeg løp rundt om i skauen en solfylt høstdag, vi kom til neste post og skjønte at de som stod forran oss var en gjeng med "villaro-elever". Noen av de andre kom i prat med de som stod forran oss, også jeg, vi snakket noe om de neste postene og hvilken post det var eller noe. Plutselig snur jeg hodet mitt litt å myser på den langhåra gutten i millitært-skjorte og skinnjakke og spør; -Er det ikke litt varmt a? I en spøkefull og lystig tone, han trekker på skuldrene og sier; -Joa. Etter det husker ikke jeg om Villaro-elevene fulgte med oss eller ikke. Det skulle ihvertfall være en stund til neste møte.
På mølla skulle det være metall-konserter, morten og jeg skulle dra sammen, dette var i romjula o6. Jeg stod på toppen av bakken ved Energimølla og ventet på morten, plutselig kommer Eirik.S forbi, han sier hei og spør om jeg har sett Thomas i klassen min, nei svarer jeg og det ender med at vi står å snakker. Etterhvert kommet Thomas og en Langlyshåra gutt, gutten pressenterer seg som Kristian. Det første jeg tenkte var; så snille øyne han har. Han smilte til meg også, spurte litt om dette var min musikksmak osv. Før konserten småprata vi litt, han virka mega koslig. Noe som ørdla min kveld mye var da Same-espen som han ble kalt klarte å fornærme meg kraftig ved å spørre noe sånt som; -Hva faen er du a? Gutt eller jente?. Jeg begynte nesten å gråte der jeg stod. Normalt lot jeg virkelig ikke ting som dette gå inn på meg, men jeg skjønte ikke hvorfor denne personen, som aldri hadde snakket med meg eller kjente meg i det hele tatt skulle fornærme meg på denne måten? Hva hadde jeg gjort for å fortjene det?. Vel, Kristian som han het, smilte litt forsiktig til meg. Det gjorde også Bjørn, den veldig langhåra fyren fra drammen, som jeg hadde hørt så mye rart om.
Under konserten stod vi ikke ved siden av hverandre, noe som egentlig var greit, bortsett fra at jeg var blitt veldig nyskjerrig på hvem denne figuren var, Kristian het han.
På mølla skulle det være metall-konserter, morten og jeg skulle dra sammen, dette var i romjula o6. Jeg stod på toppen av bakken ved Energimølla og ventet på morten, plutselig kommer Eirik.S forbi, han sier hei og spør om jeg har sett Thomas i klassen min, nei svarer jeg og det ender med at vi står å snakker. Etterhvert kommet Thomas og en Langlyshåra gutt, gutten pressenterer seg som Kristian. Det første jeg tenkte var; så snille øyne han har. Han smilte til meg også, spurte litt om dette var min musikksmak osv. Før konserten småprata vi litt, han virka mega koslig. Noe som ørdla min kveld mye var da Same-espen som han ble kalt klarte å fornærme meg kraftig ved å spørre noe sånt som; -Hva faen er du a? Gutt eller jente?. Jeg begynte nesten å gråte der jeg stod. Normalt lot jeg virkelig ikke ting som dette gå inn på meg, men jeg skjønte ikke hvorfor denne personen, som aldri hadde snakket med meg eller kjente meg i det hele tatt skulle fornærme meg på denne måten? Hva hadde jeg gjort for å fortjene det?. Vel, Kristian som han het, smilte litt forsiktig til meg. Det gjorde også Bjørn, den veldig langhåra fyren fra drammen, som jeg hadde hørt så mye rart om.
Under konserten stod vi ikke ved siden av hverandre, noe som egentlig var greit, bortsett fra at jeg var blitt veldig nyskjerrig på hvem denne figuren var, Kristian het han. Tiden gikk, jeg hadde en veldig tøff vinter, mye pga at min store sommerforelskelse hadde forlatt meg brutalt over telefon i Oktober, jeg var lei av at guttene i klassen alltid skulle mobbe på meg, erte meg, jeg starta og ta meg nær av det de sa til meg. Jeg ble rett å slett deprimert. Kledde meg i svart, gråt mye forran alle, blei sur og amper når folk "erta". Det var helt jævlig. Til dere som sitter der nå å tenker, fy faen å jævelig hu var mot oss da, så synes jeg dere kan tenke på hvordan jeg hadde det, fordi jeg hadde det nemmelig helt jævlig. Det var den værste perioden jeg har hatt noen gang. Dette skulle ordne seg da jeg adda en litt rar figur som jeg møtte på romjulskonsert på mølla på msn.
-----
To be continued, pc'n hakke mere strøm så historien kommer innimellom. Jeg veit ikke om det intresserer, men sånn er det.
Har du vært mega forelska noen gang?
Har du en kjæreste eller noen som betyr mye for deg?
Tror du at det finnes EN person som bare er helt riktig for deg?
Tror du at det finnes EN person som bare er helt riktig for deg?
7 kommentarer:
1. Jeg har vært så forelsket at det ødela hele meg.
2. Jeg har hatt en kjæreste som betydde alt for mye.
3. Jeg tror ikke på kjærligheten, så nei det finnes ingen som er riktig i hele verden. FUCK LOVE!
Ja fotellingen er interesant, jeg vil lese mere. det er så koselig.
1. Jeg har vært og er så forelska at det nesten gjør vondt.
2. Jeg har en kjæreste (verdens beste selfølgelig :P)
3. Jeg tror at det finnes flere som passer, men at det kanskje bare finnes én som passer over lengre tid.
Førs og fremst: utrolig stilig header. Den var skikkelig kul.
1. Ja, jeg har vært megaforelska. Jeg er det faktisk enda.
2. Kjæresten min betyr så utrolig mye for meg. Han er fantastisk.
3. Jeg tror det finnes mange som kan være rette, jeg. Jeg tror ikke på at det bare er EN i hele verden. Tenk så rart det er at folk møtes om det er sånn. Jeg tror vi kan finne god kjemi med mange, og det er nok derfor så mange er utro også. Man føler fysisk og psykisk kjemi med mange.
Jeg husker den kvelden på mølla, mellom to opptredener satt du og kristian og snakka driitlenge =D
Merka at det var no der allerede da ;)
1. Ja det har jeg, og det er jeg:)
2. Det er mange som betyr mye, noen alt for mye. Men en som betyr utrolig masse,mer enn alt.
3. Ja, kanskje. Hvis du er heldig, så finner man er som er så spesiell som man kanskje tror eller mener er den rette. Eller så er han/hun bare det:)
Syntes det er så koselig å lese det du har skrevet. Du og Kristian er søte som noen sukekrtopper med sukketter på :) <3
1. jeg har vært så forelska at jeg ble helt ødelagt.. også er jeg forelska nå, i min kjææææære <3
2. Philip er mitt alt.
3. Personlig tror jeg ikke det finnes bare en person som er "the one". Jeg tror det finnes opptil flere personer som kan tylby en ekte kjærlighet og jeg tror alle de personene har noe helt unikt å tilby deg, men, ingen kan tilby det samme, så da kommer det an på hva du vil ha. Ok, det hørtes litt merkelig ut, men det jeg prøver å si er at det finnes ikke "the one", men "the somone".. ;)
Fortsett å skriv Elisabeth, jeg liker å lese det! :D
Jeg venter på fortsettelsen jeg (^^,).....Spennende.
Legg inn en kommentar